Hyttetur!

Mandag 18. juni, var det endelig på tide med nok en hyttetur til Homborsund. Denne gangen med et usedvanlig hyggelig selskap, nemlig Maren og Tonje!

Maren, Tonje og Katrine ankom hytta klokka ett. Da hadde Øyvind, som hadde vært der siden kvelden før, allerede rukket å: Polere båten, dra på båttur, bade, øse bestefars båt, klippe gresset, ødelegge gressklipperen og bli skjeldt ut av naboen. Jammen godt jentene hadde med seg nøkkel så de kunne låse seg inn, siden Øyvind skulle sove så "lenge"...

Siden Maren og Tonje var så sultne, måtte vi pakke med oss engangsgrillen, kaste oss i båten, og komme oss ut på en holme så fort som mulig. Selvfølgelig klarte Tonje å glemme brusa, så den måtte vi kjøre tilbake å hente så ikke Maren skulle tørste i hjel. Øyvind hadde egentlig mest lyst på sølevann..

Bare flaks gjorde at vi kom oss helskinnet tilbake til hytta, etter som vi ble angrepet av en illsint svane på tilbakeveien. Tonje var så redd at vi så det hvite i øynene hennes. (Kjenner du deg igjen, Vilde?)

På kvelden ble det så varmt at et kveldsbad var uungåelig. Siden vi alltid setter sikkerheten først, kunne selvfølgelige ikke dette foregå uten overlevelsesdraktene.

Øyvind sin drakt minnet mer om en drukningsdrakt, men den andre fungerte overraskende bra, og Tonje likte seg så godt i vannet at det ble nærmest umulig å få ho opp.Vi vurderte å binde ho fast til en dobbe, og hente ho igjen neste morgen.

Mens våre fantastiske hushjelper laget middag, gikk vi løs på den nærmest umulige oppgaven, nemlig å sette opp trampolina. Etter flere strevsomme minutter med mye svette og tårer, hadde vi endelig fått opp noe som minnet mistenkelig om en trampoline, men da var vi så slitne etter alt strevet, at vi ikke orket å hoppe.

Etter flere runder med Marens favorittspill –uno, var Tonje den første som gikk i seng for å gråte sine bitre tårer etter tapet mot Maren. Marens seier var definitift ufortjent etter som hun var den som jukset minst.

Etter flere febrilske forsøk på å få Maren og Tonje opp av senga neste morgen, kunne vi endelig spise en samlet frokost. Etter mye om og men, bestemte vi oss for å dra ut på nok en holmetur. Vi fant oss en stille og fredelg plass etter råd fra Øyvinds bestemor, og på betryggende avstand fra den fryktelige svanen. Der kunne vi kose oss i fred og ro med gulrotkake og vann-bocha. Vi lekte også saue-gjemsel, men sauene gjemte seg så godt at det var umulig å finne dem.

Da vi var tilbake på hytta, var det tid for å rydde og pakke. Vi tok det som en selvfølge at Maren og Tonje tok seg av dette, mens vi koste oss på trampolina, men en lettere irritert Maren var merkelig nok ikke enig i dette. Hytta ble nå omsider ryddet likevel.

Vi kom hjem i god behold grunnet råd fra Øyvinds bestemor om å kjøre forsiktig.

Takk for turen!