Hytte-tur referat

Før hanen gol, mens Hilde enda var under dyna å sov, var vi begge våkne. Det var nemlig duket for hyttetur til Homborsund. Øyvinds bestefar var så snill å kjørte oss til hytta. Og som alle kjenner fra Lund Bibelklasse er eldre mennesker aldri sent ute. Etter alle de nervepirrende og farlige kjøreturene med Lisbeth følte vi oss veldig trygge med en erfaren sjåfør bak rattet.

Mens hytta ble varmet opp gikk vi oss en tur til fyrlykta inne i skogen (og poengene bare strømmet inn, mens vi gikk). Ved fyrlykta traff vi noen jegere, de hadde ikke noe annet å skyte på enn seg selv. Når vi kom hjem var det bare 11 grader inne i hytta, så da måtte vi finne på noe. Det var ikke vanskelig. Vi gjorde bl.a hogget juletre, gikk på ski og skøyter, klippet gresset, syklet til den omvendte båt, osv...



På kvelden var det tid for å pynte juletreet. Det er det fineste juletreet som har vært i Homborsund (også det eneste, men det går vi ikke så nøye inn på). Gavene til Lisbeth var prikken over i-en.











Så var det duket for kveldens høydepunkt: den romantiske middagen. Og mens dere andre pinte i dere tørre loff skalker med halv-råtne vassne reker (som var rester fra i fjord) storkoste vi oss med kylling filet med kremet saus, ris og en utsøkt salat. Med mester kokker som oss er det ikke aldri noe å si på maten.
Etter middagen var det tid for å gå rundt juletreet, til glade julesanger.
Når mørket senket seg og alle små barn hadde lagt seg begynte nattfilmen. Vi koste oss med brownies og gele, mens vi lekte Blitz og så på film. Tenk det, tre ting på en gang.

Neste morgen dro vi til Grimstad for å kjøpe julegave til Karoline. Den bør hun bli glad for, fordi den var ikke billig.
Vi kjøpte oss en porke hver før vi tok bussen til Kristiansand.

God Jul alle sammen!

Lyngdal turen

Siden vi har vært så heldige å kunne få lov til å være med credo koret på en lang tur. Tekte vi at vi skulle fortelle litt om hva som skjedde på Lyngdal turen.


Turen startet med at vi gikk bort til vår private gale sjåfør, Lisbeth. Etter hvert kom flere inn i bilen, og til slutt satt vi som sild i tønne i det trange baksetet. Men det gikk jo fint så lenge vi holdt humøret oppe med klappeleker, sang og dans. (Hva gjør man ikke for å glede de andre i bilen?)

Lisbeth kjørte som en gal, vi var livredde og holdt oss fast så godt som vi kunne. Etter utallige breisladder, utforkjøringer, nesten-ulykker, påkjørsler, forbikjøringer og omveier kom vi oss omsider til Lyngdal. Men så var det jo å finne det derre bedehuset da. Det løste den yngste delen av Leiraspar, med og rulle ned vinduet og stikke hode ut, i fart.
Til slutt greide Lisbeth å kjøre riktig og det var deilig å strekke på bena, og vite at vi var i livet.

Før ”Gospel Night” begynte, så gikk vi en tur i sentrum, der vi leiet (er vi ikke flinke Hilde og Vilde??). Klokka 21.00 braket det løs og det virket som om hele Lyngdal hadde kommet for å se Credokoret fra Kristiansand.
Den første sangen gikk ikke helt etter planen og vi begynte bare å le. (vi spilte ikke på den sangen, så da var heller ikke så rart det gikk dårlig). Så kom ”Brighter Day”, og stemningen i salen steg fort. Det gikk veldig bra (den sangen spilte vi på). Så kom halelooooja sangen før vi avsluttet med et fyrverkeri av en sang kalt ”Lift him up”. De som foreslo den sangen, må være geniale.

Så var det pause og da gikk vi en tur (mens vi leiet), og vi fant lille Karlsvogna, men ikke den store. Den finnes ikke i Lyngdal.

Så var det dukat for underholdning, men da var vi så trøtta at vi gikk å la oss i kjelleren.

Turen hjem var et mareritt. Det var blitt minus grader, men Lisbeth lettet ikke på gassen fordi om. Det var kjempe skummelt og vi tviholdt oss til hverandre. Vi sovnet så fint i baksetet (mens poengene haglet inn), og våknet opp i Vågsbygda.

Nå gleder vi oss til vi skal få kjærlighetsvott av Solveig, den skal bli brukt flittig.

Så har vi et lite problem. Det er at vi ikke vet hva vi skal gi i julegave til hverandre, kan dere hjelpe oss?

Hytte tur til Homborsund

Det er jo slik at noen folk er ordentlig teite og ikke gidder å gjøre de samme tingene som deres venner gjør. Slik er vi. Vi gidder ikke å gå på styremusikaler eller dra på Semesterfest.
Så vi har laget en liste om ting vi skal gjøre når dere hyggere dere på Semesterfesten og vi er på hyttetur i Grimstad.

Før turen skal vi:

- Gå på ”Like til Betlehem”
- Handle mat (det kan jo hende at juletorsken ikke biter)
- På en snarvisitt til Lyngdal

På hytteturen skal vi:

- Kjøre buss
- Komme inn i hytta uten at alarmen går.
- Lage en romantisk, god og hjemmelagd middag
- Lage dessert
- Leke bli kjent leker (blitz og mingle...)
- Låse dørene
- Se på TV
- Hogge juletre og pynte det
- Pynte hele hytta med julepynt
- Danse til julemusikk, mens vi leker Blitz
- Lage snømann
- Fiske juletorsken, også sette senen i propellen slik at vi må ro hjem (det har vi gode erfaringer med)
- Sove på samme rom
- Sove i samme sovepose, med Hildes dyne til pute
- Dra til Grimstad
- Handle julegaver i Grimstad
- Gå på kino i Grimstad
- Kjøre buss hjem
Homborsund fyr

Kor-dagen

Denne søndag var det kor søndag, noe som passet perfekt for slike kor-entusiaster som oss. Først gikk turen til Søm, nærmere bestemt Søm kirke. På programmet stod julekonsert med Rabbaboret. Der var det mange flinke små barn, deriblant Karoline Wadseth. I tilleg til et storslaget solo nummer, hadde hun fått den ærefulle oppgaven med å spille Tamburin.
Etter Julekonserten slo vi av en prat med kjernekaren Bjarne Sløgedal, som mente Richard burde komme seg ut av bedehusets fire vegger.

Så gikk turen til Misjonshuset. Døren var dessverre stengt, så derfor legte vi Blitz utenfor døren. Det syntes vi var kjempemorsomt, men det gjorde ikke Marens mor som kom å åpnet døra.

Korøvelsen gikk over alle forventninger og Karoline Wadseth tok helt av med sine frekke danse moves og overdøvet alle med sin praktfulle stemme.

Vi øvde på bli kjent lekene til hytteturen, bla. Blitz og Mingle. En del av bli kjent delen var en spasertur i Markens på skuldrene. Det eneste vi savnet på denne korøvingen var kaker, pepperkaker holder ikke mål.
Korøvelsen ble veldig bra og bøllene hold seg for det meste borte, så nå gleder vi oss til ”Gospel Night” i Lyngdal

PS. Maren du skyller oss 20 kroner fordi vi kysset.

Credo-kor Øving

Da var enda en kor-øvelse over. Det var ikke den gøyeste kor-øvingen vi har vært på, men det skjedde litt av hvert likevel.

Vi kom bare litt forsinket, bare litt over en time. Det var fordi vi på en eller annen måte hadde forvillet oss ut på Vågsbygd Videregående Skole der vi så på et kjempe-morsomt dramastykke og spilte litt piano.

Da vi omsider kom oss ned på misjonshuset så var faktisk Maren glad for å se oss. Så spilte vi en sang, da orket ikke koret mer, så da ble det pause.

Under pausen var det noen bøller som bare ødela. Først ødela de stigen inne på kjøkkenet, så spiste de opp all pynten på kakene, så tok de kaken å pyntet den med steiner, istedenfor godteri.

I tilegg til alt dette så bandt de oss (leiraspar) sammen i benene slik at det var nesten helt umulig å gå. Så hang de blomster i taket. Etter det tok også bøllene og stakk av med krykkene til Eline når hun skulle gå hjem.

Når pausen var over stilte koret seg opp igjen. Og begynte å synge en ha-le-loooja sang. Da slo bøllene til igjen og begynt å kaste Mandarin skall på koret. Dette likte ikke Maren og hun ble sur. Ikke bare litt sur, men kjempe-sur. Bøllene hadde ikke fått nok, de satte seg ned med en ”klubbe” hver, og begynte å spille trommer. Dette falt ikke i smak hos Maren.


Så var øvingen over, og vi satt på med ”råkjøreren” Lisbeth. Det gikk alt for fort så vi måtte si i fra. Siden vi har vært på ”si i fra” kurs. Og etter det kjørte vi bare i første gir. Det var veldig lurt syntes vi, fordi vi kan jo ikke dø før vi skal på Gospel Night i Lyngdal.

Til Maren: Neste kor-øvelse lover vi at vi skal passe på bøllene, slik at det ikke skjer noe bøll. Vi gjør alt for å gjøre deg glad.

”Like til Betlehem” + litt mer

Fredag var dagen vi alle hadde gledet oss til, ikke minst Richard og Lisbeth. Det var nemlig generalprøven på ”Like til Betlehem”. Fattige som vi er måtte vi snike oss inn gjennom låste dører og bevæpnede vakter. Det var ikke lett, men når teppe gikk opp, satt vi klare.


Forestillingen var bra, med Richard som prikken over i-en. Likevel gikk ikke alt helt etter planen, det var jo til tross generalprøve. Engelen Kalstad hadde prestert å ta på seg engledrakten feil vei, Josef gikk på tøfler, bestefar glemte stadig teksten og lydmennene glemte flere ganger å skru av mikrofonene.


Til tross alle feilene gir vi forestillingen terningkast 6, fordi publikum var med på å løfte stemningen så mye.



Etter teaterbesøket dro vi til Ungdomsgruppa. Der hadde virkelig julestemningen kommet. Inne var det en snøstorm av popkorn, og det var ikke tvil om at var 1. desember. Det rare var at vi ble satt til å ”skuffe” vekk all ”snøen” etterpå.

Dette var en perfekt start på helga.