Nyttårs-turen

Tidlig lørdag morgen møtte en gjeng med kjekk, kristen ungdom opp på rutebilen, bortsett fra Leiras par, som var alt for sent ute så de måtte ta en egen buss opp. Den andre var nemlig blitt full. Eller det var fordi vi trengte litt privatliv?

Når vi var vel framme på Eirins hytte, var det stor krangel om sengeplassene. Det endte med at vi måtte ofre oss, som vanlig. Vi endte til slutt opp i en 1,5m. lang dobbelt seng, og vi måtte ligge i kryss for å få nok plass.

Etter mye fjas og mas, gikk vi ut en tur, for å få litt tid for oss selv. På turen sanket vi inn mange verdifulle poeng, ettersom konkurransen begynner å bli stor, nå også fra Preben og Siren, som er blitt sammen. GRATULERER!! Kyss, klapp og klem fra dimplom-komiteen. Det var sannelig på tide!!

Etter en utsøkt taco-middag og diverse mørke-leker, gikk vi sent til sengs. Til tross for en alt for kort baby-seng og alt for høy temperatur, sov vi trygt og godt. Neste morgen sov vi lenge, men likevel måtte vi streve med å dra de andre opp av sengene, og få de med oss ut på tur aldri sur. På turen grillet vi pølser, og noen lekte bom-50. Mens andre som prioriterer hygiene(slik som oss), gikk for å få seg en velfortjent dusj.

Etter turen var det duket for en ny type risiko-sport: ”Klippe håret til Øyvind”. Resultatet ble veldig bra, og Øyvinds mor ble svært fornøyd, og lurte på om det hadde vært noen fra frisørlinja med på turen. Så burde kanskje ikke Katrine valgt musikk likevel?

Før middagen tok alle på seg finstasen, bortsett fra Vilde som hadde misforstått litt, og tatt på seg sommertøy i stedet. Etter tre timer på badet, følte endelig Karoline at hun hadde fått på seg nok sparkel, og hun var ikke til å kjenne igjen.

På menyen stod kalkunfillet, det var godt, men kunne ikke måle seg med middagen vi hadde i Homborsund.

Så var det klart for underholdning. Kveldens underholdere var ingen andre enn Leiras Par. Til tross for at Katrine hadde prestert og glemme deler av underholdningen hjemme, ble den mye bedre en Vildes.


Klokka tolv var det tid for rakket-oppskytning. Camilla var den klart beste oppskyteren, og det til tross for at Vilde kjempet med nebb og klør, for å holde henne borte fra ilden. Vi var så heldige å få feire nyttårsaften med snø, i motsetning til dere her hjemme som måtte stå inne å kikke ut på regnet.

Etter rakettene var vi kommet til prisutdelingen. Vi var så heldige å bli tildelt prisen: ”Årets par”, noe vi følte vi fortjnte. All ære til diplomkomiteen.

Da klokka nærmet seg fire, krøp vi til køys. Men den ble vel nærmere seks før vi sovnet. I løpet av den tiden hadde vi sanket maaaaange poeng. (minst 200)

Mandag morgen stod vi ikke opp før klokka ett, og da rakk vi ikke så mye mer enn å vaske opp (noe vi følte vi gjorde svært bra) og pakke, før vi (Leiras par + Anders) måtte gå den alt for lange veien til bussen. Til alt hell fikk vi haike med en snill dame siste del av turen til busstoppet. Vi vinket til Eddie som kjørte forbi i en overlesset bil, før vi steg på bussen.

Bussturen hjem tok litt lenger tid en forventet. Da vi etter halvannen time kom til Greipstad, trodde vi at vi snart var hjemme, men neida... I steden for å kjøre hjemover, svingte bussjåføren inn på en øde skogsvei, slik at vi kunne få oss en etterlengtet røykepause. Da en ny time var gått, var vi igjen tilbake i Greipstad, og vi forsto svært lite, men denne gangen hadde heldigvis vett nok til å kjøre oss hjem, selv vi gjerne skulle hatt oss nok en røykepause.


Dette var en veldig bra nyttårs-tur, og 01.01.07, blir en dato vi alltid kommer til å huske :)